Stueren som jeg er blitt, har jeg vurdert å “glemme” hele Kriminal Journalen. Men dette bladet ga meg brød til å ha under smøret gjennom slutten av 70-tallet, gjennom hele 80-tallet og langt inn i 90-tallet. Det ble hundrer av artikler, bearbeidelser, kortromaner og noveller (bl. a. “Smukke-Anton og Kampe-Lisa”, som jeg overtok etter da forlengst avdøde Gunnar E. “Gefion” Frønsdal).
Arbeidsgiver var Ernst Poleszynski, en støyende og fargerik herremann som mange fant helt avskyelig, men som jeg var litt svak for.
Dag Lønsjø var en kort tid innom. Vi laget morsomme artikler. Han bygget opp en suksessrik bokseksjon, men ble kuppet tilbake til Bladkompaniet, hvor han var blitt oppsagt et par år før.
Tidlig i 1984 kom Ragnar Askeland, som jeg har hatt mye med å gjøre. Han fulgte meg gjennom hele KJ’s periode, var tidvis redaktør, men ble så stjernejournalist i Vi Menn, og har vært det siden.
Arvid Andreassen gjorde layout i alle år for bladet, og laget masse tegninger. Han var en ustyrtelig morsom herremann.
Men tiden var på hell for slike blader, opplaget sank. Leif Hagen kjøpte alt, og den siste tiden før nedleggelse bar jeg tittelen redaktør. Jeg skrev mange historier, men min journalistiske integritet bar vel preg av at jeg egentlig var forfatter. En kort tid arbeidet jeg for “Alle Menn”, før jeg for godt la den snuskete delen av mitt liv bak meg.