Dette var min annen serie etter Vikingserien. Den gikk fra 1994 til 1997. SEMIC/Norsk Forlag ville utkonkurrere Bladkompaniet, som slapp med skrekken. Serien ble raskt knuget av sitt eget konsept: Raske sceneskifter og litt mye fordypning i mannfolkstoff. Men bøkene fikk mye oppmerksomhet i media, ble omhyggelig presentert i TV, bl.a. på grunn av vårt leserpanel.
Ad snåle omveier var serien en kick-off av “Vogt-Dynastiet“; et serieforsøk innen Pocketbokforlaget. Den begynte bra, men falt med et brak etter tredje tittel. Hvis Sivert Kobro hadde latt Ernst Meister fortsette å lage forsider, og ikke rotet inn en egen, “talentfull” kusine, kunne det ha gått bedre.
“Vogt-dynastiet” ble omskrevet og lagt inn bak i Blodsbånd (store endringer, selvsagt).
I 2004 utga DAMM serien på nytt, som dobbeltbind. Jeg bygget en ordentlig luksuskåk i Cabawan (Filippinene) for fortjenesten; i Norge hadde jeg fått råd til et sykkelskur. Siste halvdel av bind 13 måtte ny-skrives, så antallet “gikk opp”.
